Sverre Anker Ousdal

81, Oslo, 3 januari, na een kort verblijf in het ziekenhuis

Noors acteur. Liet het eerste deel van zijn achternaam soms weg, en bijna altijd het streepje tussen Anker en Ousdal. Speelde de hoofdrol tegenover Stellan Skarsgård in de arctische neo-noir Insomnia (Erik Skjoldbjærg, 1997) en was de huisarts in Salmer fra Kjøkkenet/Kitchen Stories (Bent Hamer, 2003). Filmdebuut in Det største spillet/The Greatest Gamble (Knut Bohwim, 1967). Ook in films als Olsenbanden – Operasjon Egon (Bohwim, 1969), The Island at the Top of the World (Robert Stevenson, 1974), Min Marion (Nils R. Müller, 1975), Hustruer/Wives (Anja Breien, 1975), het Zweedse Ingenjör Andrées luftfärd/The Flight of the Eagle (Jan Troell, 1982), Orions belte (Ola Solum, 1985), het Zweedse Falsk som vatten/False as Water (Hans Alfredson, 1985), En film om kärlek/A Film About Love (Mats Arehn, 1987) en Mio min Mio/Mio in the Land of Faraway (Vladimir Grammatikov, 1987), de Engelse tv-film Scoop (Gavin Millar, 1987), Etter Rubicon (top-billed; Leidulv Risan, 1987), het Russische Interdevotsjka/Intergirl (Pjotr Todorovsky, 1989), het Poolse Kolos (Witold Leszczynski, 1993), het Zweedse Sista dansen/The Last Dance (Colin Nutley, 1993), het epos Kristin Lavransdotter (Liv Ulllmann, 1995), North Star (Nils Gaup, 1996), Hamsun (als Quisling; Troell, 1996), het Zweedse Sånt är livet/Such Is Life (Nutley, 1996), het Deense Sekten/Credo (Susanne Bier, 1997), het Spaans-Ierse The Secret Life of Words (Isabel Coixet, 2005), Wide Blue Yonder (Robert Young, 2010) en het korte One or Two Lies (tegenover zijn zoon Mads Ousdal; Odd Einar Ingebretsen, 2019). Vast verbonden aan het Nationale Theater in Oslo (1970-2014) en veelal beschouwd als de bekendste Noorse toneelspeler. Weduwnaar van actrice Kjersti Holmen.

Plaats een reactie

Deze site gebruikt Akismet om spam te verminderen. Bekijk hoe je reactie gegevens worden verwerkt.